Inkontinens kan beskrives som vansker med å holde på urin i større eller mindre grad. Det oppstår ofte urinlekkasje i uønskete situasjoner. Noe som for mange hemmer fysisk og sosial deltagelse. Denne plagen kan relateres til atypisk parkinsonisme, og ved MSA kan det være en av de tidligste symptomene. Ved MSA forsterkers ofte problemene med en plutselig vannlatningstrang (urge) og hyppig vannlatning. Graden av urgeinkontinens øker gradvis.
Tiltak:
- Kartlegg årsak
- Utelukk vanlige alderdomsplager eller UVI (urinveisinfeksjon)
- Medikamenter som hemmer blæremuskelen
- Inkontinensutstyr, innlegg, bleier og uridom
- Botox behandling av blære og kateterisering
- Urostomi
- Suprabupiskateter
- Permantkateter
Årsak
Blæretømming er et komplisert samspill mellom blæremuskelen og signaler fra nervesystemet. Blæren er en hul muskel som har stor evne til å slappe av slik at den kan fylles med 200–300 ml urin eller mer, uten at trykket inne i blæren øker. I tillegg er det en lukkemuskel som kan holde helt tett selv om blæren er ganske full, også når vi hopper, nyser eller hoster. Når så blæren er full og vi ønsker å tømme den, kan blæremuskelen trekke seg kraftig sammen samtidig som lukkemuskelen slapper av, slik at blæren praktisk talt blir helt tømt.
Det vanligste problemet er en uhemmet eller overaktiv blære. Ved MSA rammes senteret for blærekontroll i hjernestammen. Nervebanene som kontrollerer signalene fra hjernestammen og ryggmarg er affisert. Samlet leder dette til en urinblære som begynner «å leve sitt eget liv» og trekke seg sammen. Trangen til å gå på toalettet øker, og det presser på. Evnen til å holde vannlatingen tilbake er dårligere enn den var.
Tiltak
Inkontinens bør utredes og kartlegges av en urolog eller nevrolog, for å kunne avdekke årsak og iverksette rett behandling. Andre årsaker til inkontinens bør utelukkes, som vanlige alderdomsplager som svekket bekkemuskulatur, fremfall av blære eller livmor eller forstørret prostata. Plutselig økt vannlatningstrang og urinlekkasje kan skyldes infeksjon.
Det finnes foreløpig ingen behandling mot selve årsaken til hyppig og kraftig vannlatingstrang ved atypisk parkinsonisme. Behandlingen går derfor ut på å redusere symptomene.
Hjelpemidler
Hyppig vannlating kan være svært hemmende i hverdagen og føre til en forstyrret nattesøvn. Det finnes en rekke hjelpemidler som kan bidra til å redusere de hemminger problemet kan gi. For menn kan uridom være et nyttig verktøy. Uridom ser ut som et kondom som rulles på penis og festes med en enkelt limeanordning. Fra uridomen går det et rør som ender i en tømmebar oppsamlingspose. Ved å gå eller ligge med uridom renner urinen ned i posen og det oppstår ikke «uhell». For kvinner kan et engangsbekken i sengen sørge for at de ikke trenger å gå ut av sengen for å tisse om natten.
Det finnes også en rekke bind og hygieneartikler. Hjelpemidlene skrives ut på resept og hentes ut hos bandasjist eller apotek.
Medikamenter
Mange får redusert vannlatingsplagene sine betydelig med medikamenter, som virker hemmende på blæremuskulaturen. Vannlatingstrangen kommer ikke så brått og kraftig som før, og ufrivillig vannlating kan dermed unngås. Aktuelle legemidler er tolterodin (Detrusitol SR), solifenacin (Vesicare), darifenacin (Emselex), fesoterodin (Toviaz) og mirabegron (Betmiga), som kommer i tablettform. I tillegg finnes det et plaster med oxybutynin (Kentera). Dessverre har ikke alle god nok effekt av disse medikamentene eller opplever bivirkninger som forvirring og utfordringer med å tømme blæren tilstrekkelig.
Botox i blæren
En nyere type behandling er delvis å lamme blæremuskulaturen med botulinum toxin (Botox). Behandlingen gis på noen sykehus i Norge, og den utføres av urologer. Urologen må da inn via urinrøret med et tynt kamera, og med en nål setter urologen mindre mengder botulinum toxin forskjellige steder i blæremuskulaturen. En slik injeksjon kan virke i 6–9 måneder før den må gjentas. Også i dette tilfellet kan man risikere resturin, men det foreligger oppløftende rapporter om behandlingen.
Kirurgi
I noen tilfeller er disse plagene vanskelig å lindre, og hemmer aktiviteten i hverdagen og forringer livskvaliteten i vesentlig grad. Det kan da være aktuelt med mer omfattende kirurgiske prosedyrer som er rettet mot blærens funksjon. Urinen kan for eksempel avledes til en kunstig blære som er laget av tarm, og få urinen til å tømmes kontrollert via en åpning i bukveggen. Det kan også være aktuelt å operere inn en suprabupis kateter. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor skambenet. Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.
Permanent kateter
Permanent kateter er et kateter som føres inn til blæren via urinrøret. Denne behandlingen bør unngås på grunn av infeksjonsfare. Unntaket er i livets siste fase eller ved operasjon.