Personer med atypisk parkinsonisme får som regel en blandet dysartritype i tillegg til hypokinetisk tale (lite kraft i stemmen). Stemmen kan være hes eller luftfylt, stemmeleiet dypt eller lyst, og de kan ha vansker med å komme i gang med fonasjon. Stemmen kan også være presset og anstrengt. Talen er monoton og talehastigheten kan være langsom eller for rask. Artikulasjonen kan være upresis, og det kan være strevsomt å snakke. Resonansen kan være hyponasal (som om nesen er tett) eller hypernasal (for mye luft går ut gjennom nesen), og setningene kan komme støtvis. Pusten kan være overflatisk, og vi kan se muskulære sammentrekninger. Noen har en hørbar innpust (stridor), snakker med eksplosive stavelsestrykk og opplever plutselige endringer i stemmeleie og volum.
Når det gjelder språklige utfall, så opplever flere med atypisk parkinsonisme å få afasi (vansker med å forstå, snakke, lese og skrive), apraksi (vansker med viljestyrte handlinger) og perseverasjon («hakk i plata»).
I tillegg til dette opplever mange å få et maskeansikt med redusert ansiktsuttrykk, munnen er ofte åpen og de får et stirrende blikk.
Tiltak:
- Personsentrert tilnærming. Tenk livskvalitet og hva som er viktig for den enkelte.
- Stemmetrening (noe intensitet er ønskelig) hvis motivasjon, energi og kapasitet er til stede.
- Pust, avspenning og holdningsøvelser er nyttig for denne gruppen.
- Veilede pårørende og/eller nærpersoner.
- Tverrfaglig samarbeid er viktig fordi sykdommen er kompleks og rammer flere funksjoner.
- Vurder kommunikasjonshjelpemidler.