Apati er en tilstand der en person opplever en reduksjon i motivasjon og interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede eller tilfredshet. Apati kan påvirke en persons evne til å delta i daglige aktiviteter og kan føre til redusert livskvalitet. Årsakene til apati ved atypisk parkinsonisme er ikke fullstendig forstått, men det anatas å involvere både nevrologiske og psykologiske faktorer. Nevrologisk sett kan apati skyldes en reduksjon i dopaminproduksjon i hjernen, som er vanlig ved parkinsonisme. Dopamin er en nevrotransmitter som spiller en viktig rolle i motivasjon og belønningssystem i hjernen. Når dopaminnivåene reduseres, kan det føre til redusert motivasjon og interesse for aktiviteter.
Tiltak:
- Kartlegg årsaken til apati, er det et symptom alene, kan det sees i sammenheng med depresjon eller demensutvikling?
- Antidepressive
- Kognitiv atferdsterapi eller andre psykologiske tilnærminger
- Fysisk aktivitet
- Fastsatte gjøremål
Fatigue, eller utmattelse, som er en vanlig utfordring for personer som lever med parkinsonisme. Fatigue ved parkinsonisme kan være både fysisk og mental, og påvirke en persons evne til å utføre daglige aktiviteter og delta i sosiale aktiviteter. Fatigue kan også påvirke søvnkvaliteten og føre til økt risiko for depresjon og angst. Fatigue antas å involvere både nevrologiske og psykologiske faktorer. Dopaminproduksjon spiller en viktig rolle i hjernens belønningssystem og energinivå i kroppen. Når dopaminnivåene reduseres, kan det føre til redusert energi og økt utmattelse. Fatigue kan skyldes stress, depresjon, angst eller følelse av hjelpeløshet og tap av kontroll over livet. Andre faktorer kan være medisiner, dehydrering og mangel på næringsstoffer og vitaminer.
Tiltak:
- Fysisk aktivitet
- Jevn døgnrytme og blodsukker
- Aktivitetsregulering
Det er viktig å ta kontakt med helsepersonell hvis man opplever symptomer på fatigue. Ergoterapeuter har spesialisert seg på å hjelpe personer med å gjenvinne eller opprettholde funksjonsnivået og delta i daglige aktiviteter og livsroller. Kartleggingen kan omfatte en vurdering av personens daglige rutiner og aktiviteter, inkludert arbeid, fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Basert på kartleggingen kan man utvikle en plan for å hjelpe personen med å regulere sine aktiviteter på en måte som bedre håndterer fatigue. Dette kan omfatte og identifisere aktiviteter som gir mest energi og glede, og justere daglige rutiner og aktiviteter for å redusere belastningen på personens energinivå. Man kan også få råd om teknikker for å spare energi, samt støtte og veiledning om hvordan man kan håndtere stress og angst i forbindelse med fatigue.