De motoriske symptomene affiserer også respirasjonsmuskulatur. Både abdominal- og costal respirasjonsmuskulatur blir stive og mer langsomme. Dette begrenser ventilasjon, i tillegg til kraften i respirasjon og hoste. Autonome systemer som regulerer respirasjon blir også affisert, som fører til at pusten ikke tilpasses etter behovet. Pusten blir ofte overflatisk og de nedre lungelagene blir dårlig aktivitert. Ventilasjonen blir nedsatt og slim stagnerer.
Ved MSA og CBS kan reguleringen av strupehodet svikte, og det oppstår pustevansker.
Dette medfører utfordringer med respirasjonen. Tilstanden skal utredes hos en lungespesialist. Ofte må personer som får dette behandles med pustehjelpemidler som Bi – papp. I den siste fasen kan pustevanskene føre til kvelingsfornemmelse og angst. Mange trenger beroligende midler for å dempe plagene.
Tiltak:
- Avspenning, pust og holdningsveiledning
- Leppepust
- Aktiv syklus
- EMST eller Pep – fløyte
- Ved sengeleie bør det anvendes thoraxleie og lungedrenering
- Bi – papp
- Beroligende medikamenter
Pusteteknikker
Det er flere pusteteknikker som helsepersonell kan veilede og lære pasientene i å utføre. Teknikker som er med på å holde luftveiene åpne, løsne og mobilisere sekret. Her finner du veiledning med tekst og video, og en app som kan hjelpe treningen: www.pustdegbedre.no
Leppepust: Er utpust med sammenpressede lepper, som når en skal blåse ut et lys. Dette trykket er med på å holde luftveiene åpne, som bedrer ventilasjon. Det vil også redusere dyspne og uro som pasienten kan oppleve, ved at pasienten får bedre kontroll på pusten.
Aktiv syklus: Er en pusteteknikk for å løsne og flytte sekret. Her kombineres hvilepust med dype åndedrag og støtteknikker. Dette kan benyttes ved sengeleie, og når pasienten ikke har tilstrekkelig hostekraft. Ved immobilisering får en ikke vedlikeholdt aktivitet som naturlig stimulerer respirasjon. Da er det hensiktsmessig å trene lungene for seg selv.