Kognitive utfordringer er vanlig ved atypisk parkinsonisme, men opptrer sjeldnere ved MSA. Dette kan føles vanskelig både for den det gjelder, og for de pårørende. Noen merker det godt selv, mens andre blir gjort oppmerksom på dette fra andre.
Kognisjonen vår er funksjoner i hjernen som blant annet; kort – og langtidshukommelse, konsentrasjon, planlegging og organisering, mentalt tempo, simultankapasitet. Det meste vi gjør av hverdagsaktiviteter, krever disse funksjonene i større eller mindre grad.
Kognitive utfordringer deles inn i to stadier. Tidlig i diagnosen er den kognitive utfordringen preget av en mild kognitiv svikt. Mild kognitiv svikt er en diagnose du kan få hvis du eller dine pårørende opplever at det har skjedd en kognitiv endring – og at dette bekreftes gjennom tester. Svikten er likevel begrenset, og trenger ikke være så tydelig verken for den som er rammet eller omgivelsene.
Med progresjon av sykdommen forverres også ofte de kognitive utfordringene, og det skjer en glidende overgang til demens. Demens diagnosen stilles først når problemer med for eksempel hukommelse, orienteringsevne, språk eller logisk tenking, påvirker mestring av hverdagen. Diagnosen stilles hovedsakelig etter observasjon, sykehistorie og tester. Ved DLB vil demens være en av hovedsymptomene.
Tiltak:
- Utredning på en hukommelsesklinikk, nevrolog, ergoterapeut eller sykepleier
- Hjelpe de med gode strategier i hverdagen for å økonomisere energien
- Hjelp de med tidsplanlegging
- Hjelp de med å prioritere mellom aktiviteter
- Gi informasjon skriftlig og bruk eventuelt kommunikasjonshjelpemidler
- Gi tilbud om avlastning
- Hjelp de å opparbeide gode rutiner – faste avtaler og aktiviteter er lettere å huske
- Prioriter aktiviteter som er viktig for dem og som gir de glede eller påfyll
- Ivaretagelse av pårørende
- Koble på demensteamet i bydelen/kommunen
- Medikamenter som kan bremse utviklingen
Når kognisjonen endres, er det viktig med hjelp og støtte fra omgivelsene. Åpen dialog mellom de som er rammet, helsepersonell og pårørende er viktig.
Tiltak
Kartlegging og oppfølging av mild kognitivsvikt og demens
En nevrolog, ergoterapeut eller spesialsykepleier kan kartlegge og utrede en mild kognitiv svikt. Helsepersonell kan bidra med informasjon om kognitive endringer, og hjelpe til med å utarbeide individuelle løsninger for å øke livskvalitet og tryggheten i hverdagen. Hverdagen og aktiviteter blir kartlegge, og det identifiseres hvor det oppstår utfordringer. Det sees på den totale belastningen i en hverdag og hvilke prioriteringer som må gjøres. Ergoterapeuten lager så en individuell tilpasset strategi for å opprettholde funksjon, selvstendighet og et sosialt liv. Ved spørsmål om demens bør utredningen gjennomføres på en hukommelsesklinikk på sykehuset. Klinikken vil koble inn demensteamet i bydelen eller kommunen for videre oppfølging.
Medisiner
Det fins i dag ingen medisin som kan forebygge videre utvikling eller helbrede kognitive symptomer ved parkinson. Medisinene som finnes kan dempe symptomene. For enkelte i noen grad, mens de hos andre har tydeligere effekt. Det finnes to preparater som er aktuelle, kolinesterasehemmere og memantin. Kolinesterasehemmere (Donepezil, Rivastigmin, Galantamin) har noen bivirkninger – memantin (Ebixa) har færre.
Ivaretagelse av pårørende
Det finnes ingen enkle svar på hvordan en best kan håndtere en ny situasjon som pårørende til en person med demens. Det er fort gjort å bli fysisk og psykisk utslitt og gå på en smell. Det beste rådet de kan følge er å undersøke hva som finnes av avlastningstilbud, og sørge for å benytte dem slik det passer best. Minst like viktig er det å hjelpe de frem til en erkjennelse av at de ikke kan kompensere for alt som er vanskelig, til enhver tid. Hvert menneske trenger dessuten å ta vare på seg selv og være lydhør for egne behov.