Hallusinasjoner, vrangforestillinger, personlighetsforandringer og ukritisk adferd sees ofte samtidig som utviklingen av kognitivsvikt eller demens. Ved Lewylegmedemens er disse symptomene fremtrededne i sykdomsbildet. Ved PSP og CBS sees ofte personlighetsforandringer og ukritisk adferd i senere stadier av sykdommene. Personer med MSA rammes ikke like hyppig.
Å hallusinere er å se og høre ting som ikke er der. Synshallusinasjoner er vanligst. I starten av sykdomsforløpet vil graden av hallusinasjoner svinge i løpet av døgnet. Tidlig i sykdomsforløpet er hallusinasjonene hyppigst til stede på kveld eller natt, og kan trigges av stressende situasjoner. Etter hvert kan det prege hele døgnet. Hallusinasjonene kan være milde og lette å skille fra virkeligheten. De kan også opptre som svært skremmende syner eller opptre som et reelt virkelighetsbilde.
Vrangforestillinger er en overbevisning om noen som ikke stemmer med andres virkelighetsoppfatning. Dette kan vise seg i form av å tilegne andre personer egenskaper, holdninger eller meninger de ikke har, ofte i negativ forstand. Det kan også føre til mistenksomhet ovenfor andres handlingsmønster og intensjoner.
Personlighetsforandringen kan vise seg i form av humørsvingninger. Noen blir depressive, mens andre kan bli aggressive og sinte. Det kan også vise seg i form av en manglende interesse for personer rundt seg eller hendelser. Det kan virke som personen ikke bryr seg. Noen med DLB kan oppleve å få en emosjonell inkontines. Dette kan blant vises i form av utilsiktet og ukontrollert tåreflod ved oppmerksomhet fra andre.
Ukritisk adferd vises oftest i form av manglende innsikt i konsekvenser av egne handlinger og hvordan dette påvirker omgivelsene. Sykdomsinnsikten er ofte begrenset, noe som kan føre til vågale handlinger som å gå selv uten balanse.
Tiltak:
- Utelukke andre underliggende årsaker
- Utredning hos nevrolog, nevropsykolog eller geriater
- Informasjon til pårørende
- Oppfølging av demensteam (se demens)
- Triks for å kvitte seg med hallusinasjoner (tidlig i sykdomsforløpet)
- Medikamentell behandling for å mildne hallusinasjonene
Årsak
Hallusinasjoner, vrangforestillinger, personlighetsforandringer og ukritisk adferd skyldes forandringene i hjernen og kompleksiteten i sykdomsbildet.
Tiltak
Kartlegging
Terskelen for å utløse hallusinasjoner senkes med alder, grad av skrøpelighet, komplisert sykdomsbilde og underernæring. Ved sårbarheter som dette kan infeksjoner, sansedepresjon, medikamenter og belastninger utløse hallusinasjoner. Det er derfor viktig å kartlegge slike sårbarheter og behandle dem.
Nevrologen, nevropsykiater eller geriater er eksperter på disse områdene og har egne kartleggingsverktøy for å avdekke grad av de ulike symptomene.
Informasjon til pårørende
De fleste pårørende opplever disse symptomene som belastende. Det er vanskelig å forholde seg til et vrangt virkelighetsbilde, beskyldninger, sinne og frustrasjon. Noen opplever partneren som svært forandret. Pårørende trenger god informasjon og noen å snakke med.
Triks for å kvitte seg med hallusinasjoner
Hallusinasjoner som ikke fremstår som en del av virkeligheten kan avbrytes ved å bruke ulike triks. Triks kan være å jage bort dyr, be personer gå eller bytte miljø. I det hallusinasjonene blir skremmende eller mer altomfattende fungere ofte ikke disse triksene. Bytte av miljø kan da trigge hallusinasjoner.
Medikamentell behandling
En del medikamenter kan trigge eller forsterke hallusinasjoner. Medikamentlisten bør derfor gjennomgås for å se på mulig medisinjustering. Medikamenter som Seroquel (Quetiapin)kan ha noe effekt. Leponex (klozapin) regnes som den mest effektive medisinen, men brukes sjeldent på grunn av bivirkninger.