Ved atypisk parkinsonisme opptrer søvnforstyrrelser hyppigere enn i den generelle befolkningen. Søvnforstyrrelsene kan til tider være av stor sjenanse. Det er flere typer søvnforstyrrelser ved atypisk parkinsonisme: innsovningsvansker, økt søvnbehov på dagtid og forstyrrelse av søvnen i drømmefasen. Søvnvanskene kan variere i alvorlighetsgrad.
Innsovningsvansker beskrives som en redusert nattlig søvnkvalitet, og deles ofte opp i tre hovedproblemer: sen innsovning, hyppig oppvåkning og tidlig oppvåkning. Årsakene kan være mange, som for eksempel søvnapne, hyppig vannlating, smerter, ubehag, mareritt, hallusinasjoner eller depresjon. Økt søvnbehov på dagtid kan være relatert til prosesser i hjernen under sykdomsutviklingen (primær hypersomni) eller til andre forhold (sekundær hypersomni). Primær hypersomni vil oppleve å ha en god nattesøvn, samtidig som søvnbehovet og søvntrangen på dagtid øker. Ved sekundær hypersomni er det gjerne én konkret faktor som utløser det økte søvnbehovet på dagtid, som for eksempel redusert nattlig søvnkvalitet. Forstyrrelser av drømmesøvn beskrives som ufrivillige og uønskede bevegelser i søvn (parasomni). I vanlig søvn er store deler av kroppen «lammet». Ved denne søvnforstyrrelsen mangler derimot denne naturlige «lammelsen» i drømmesøvnen, og mennesker får en tendens til aktivt å utagere drømmene si
Tiltak:
- Kartlegge årsak til søvnvansker, iverksette tiltak utfra funn
- Kartlegge pustevansker eller apne
- God søvnhygiene
- Medikamenter
Årsak
Søvnforstyrrelsen oppstår på grunn av forandringene i hjernen ved sykdommene. Andre faktorer som stress, depresjon, angst og kognisjonsvansker kan også påvirke søvnen.
Tiltak
Kartlegging
Søvnforstyrrelser ved atypisk parkinsonisme kan ha mange årsaker. Det er viktig å kartlegge søvnmønstret og årsaken, før det iverksettes tiltak. Noen sover dårlig på grunn av ubehag, smerter, depresjon, hallusinasjoner og uro. Plager som ofte kan lindres med gode tiltak. Ved MSA, CBS og PSP kan pusten være påvirket på ulike måter og forstyrre søvnen. Dette bør utredes hos en søvnspesialist eller øre-nese -hals – lege. Noen ganger er det behov for en pustemaskin som C – papp eller bi -papp.
God søvnhygiene
Er det problemer med å sovne om kvelden bør rutinene før leggetid kartlegges. Sansestimuli i form av lyd og bilder bør begrenses, da hjernen kan ha utfordringer med å kvitte seg med sanseinntrykk. Seng, luft i rommet, dyne og liggestilling bør tilpasses etter preferanse. Mye drikke og drikke med coffein bør begrenses på kvelden.
Medikamenter
Innsovningsvansker kan behandles med Vallergan, Melatonin eller Zopliklone. Ved problemer med å opprettholde søvnen eller oppstykket søvn anvendes ofte Tolvon. Forstyrrelse av REM-søvn kan behandles med Rivotril. Det er ikke anbefalt å ta dette medikamentet hver dag på grunn av en «hangover følelse».