Atypisk parkinsonisme eller parkinson pluss er en sekkebetegnelse på diagnosene PSP, MSA, CBS/CBD og DLB. Disse sykdommene kan i starten gi et ganske likt sykdomsbilde som ved Parkinsons sykdom. Nevrologen, geriatere eller helsepersonell bør mistenke atypisk parkinsonisme hvis sykdommene progredierer raskere enn forventet, og en eller flere av de «røde flaggene» er til stede.
Røde flagg:
- Tidlig balansesvikt med fall
- Tidlig alvorlig autonom svikt
- Dårlig effekt av levodopa
- Symmetriske motoriske symptomer
- Økte reflekser
- Lillehjernesymptomer
- Tidlig kognitiv svikt
- Svelgevansker eller dysatri tidlig i sykdomsforløpet
Veien frem mot en diagnose
Veien frem mot diagnosen atypisk parkinsonisme er ofte lang. Mange har opplevd å bli utredet for og gitt andre diagnoser, som verken de selv eller de nære omsorgspersonene har følt seg «hjemme i». Det er derfor ikke uvanlig at det er den syke selv, eller nære omsorgspersoner, som har ytrer ønske om videre utredning på nevrologisk avdeling eller poliklinikk.
Selv erfarne nevrologer kan ha vansker med å stille riktig diagnose. Dette skyldes det sammensatte og komplekse sykdomsbildet, som i starten vil kunne gi diffuse symptomer. Noen opplever derfor å få sekkediagnosene parkinsonisme eller atypisk parkinsonisme. Andre vil ha et mer klassisk sykdomsbilde, og vil fra sykdomsdebut kunne få en av de fire diagnosene: DLB, PSP, MSA, og Kortikobasal degenerasjon (CBD/CBS). I noen tilfeller kan det være nyttig å supplere den kliniske undersøkelsen med billeddiagnostikk. DaTSCAN, MR og PET kan vise funn som er nyttig for å kunne understøtte en antatt diagnose. Ingen av diagnosene kan stilles med 100% sikkerhet før etter en obduksjon av hjernen.
Å få en av diagnosene
Det å leve med en uavklart diagnose som parkinsonisme eller atypisk parkinsonisme kan for noen gi et håp om at det er stilt feil diagnose. Andre kan oppleve en frustrasjon over å ikke få en endelig avklaring, et navn på det som er galt. I det diagnosen CBS, MSA, PSP eller DLB stilles opplever de fleste en krise. Livet får en tidsbegrensing, og rammene for å kunne ha en normal hverdag trues.
Medisinsk behandling
I dag finnes det ingen medikamenter som kan bremse eller kurere sykdommene. Ved atypisk parkinsonisme kan medikamenter som inneholder virkestoffet levodopa ha en lindrende effekt på parkinsonisme – symptomene (tremor, bradykinesi/akinesi og rigiditet). Effekten er ofte begrenset og vil avta utover i sykdomsforløpet.
Behandlingen går i hovedsak ut på å lindre symptomer som oppstår og forebygge unødvendige plager. Medikamentell behandling blir da en del av tiltakspakken sammen med en rekke ikke-medikamentelle tiltak. Dette vil dere kunne lese mer om under hvert enkelt symptom (kapitel 3).