Atypisk parkinsonisme gir et komplekst sykdomsbilde som etter hvert utfordrer evnen til å opprettholde ernæringsstatusen. Mange vil i løpet av sykdomsforløpet oppleve å bli underernært. Ufrivillig vekttap brukes som indikasjon på risiko for underernæring. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ifølge Helsedirektoratets retningslinjer ha en individuell ernæringsplan med forebyggende tiltak. Nevrologen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog i spesialisthelsetjenesten for individuell oppfølging av ernæringsutfordringer og tiltak for å bedre ernæringsstatus. Underernæring er en tilstand som oppstår når kroppens behov for energi og/eller næringsstoffer over tid ikke tilfredsstilles gjennom inntak av mat og drikke. Protein- og fettreservene i kroppen avtar, og dette resulterer i vekttap, muskelsvinn og mangel på vitaminer og mineraler. Underernæring gir økt risiko for sykdom, komplikasjoner til sykdom og dødelighet
Tiltak:
- Regelmessig veiing
- Kartlegg med godkjente kartleggingsverktøy
- Øke kaloriinntaket
- Små måltider og mellommåltider
- Kartlegg svelg og tilpass konsistens på mat og drikke (se svelgevansker)
- Ernæringsfysiolog
- Tiltak ved svelgevansker og utredning og oppfølging hos logoped (se svelgevansker)
- Opprettholde tannhygiene i samarbeid med tannlege eller tannpleier
Årsak
Underernæring ved atypisk parkinsonisme skyldes ofte en eller flere parkinsonisme symptomer, nevropsykiatriske symptomer og mental symptomer. Svelgevansker kan allerede tidlig i sykdomsforløpet øke risikoen for underernæring. Ved et komplekst sykdomsbilde øker risikoen for underernæring vesentlig.
Tiltak
Kartlegging
Personer som har en risiko for å bli underernærte skal veies regelmessig og kartlegges med godkjente screening verktøy (se helsedirektoratet). Et utilsiktet vekttap på 10 % over en kort periode eller BMI under 21 er indikatorer for en utvikling av underernæring. Det skal da utvikles en eneræringsplan, gjerne i samarbeid med en ernæringsfysiolog.
Mange opplever det utfordrende å opprettholde en god munnhygiene og tannstatus. De går med plager som påvirker tyggeevnen eller appetitten. En del av kartlegging bør være inspisering av munnhule og tannstatus. Eventuelle tiltak bør iverksettes i samhandling med tannlege eller tannpleier.
Øke kaloriinntaket
Hver kalori teller. Kalorifattig drikke bør erstattes med drikke som inneholder næring som sukker og fett. Maten bør næringsfortettes. Det gjøres enkelt med å erstatte kalorifattige lette produkter med fetere og mer sukkerholdige. Maten kan også tilsettes kaloririke substanser som oljer, smør og fløte.
Kun små mengder øker kaloriinnholdet i maten vesentlig. Ernæringstilskudd, i form av pulver, pudding eller drikker, kan kjøpes på nett, butikk eller apotek
Små måltider og mellommåltider
Maten som tilberedes bør se appetittvekkende ut og være noe personen prefererer. Små måltider oppleves ofte mer overkommelig, og krever mindre energi å få i seg. Ved behov kan det gis mellommåltider som er næringsfortettet.